Plenen oppe ved bærbuskene fikk årets første klipp i går. Det var på høy tid. Nedeste plenbiten har vært klippet noen ganger allerede.
Grunnen til at det har drøyd så lenge med den klippingen er at jeg prøver å vente i det lengste slik at narcissene og andre løkvekster som vokser der skal få vissne mest mulig ned, men nå var tålmodigheten min mer enn oppbrukt...
Den første klippen i det området hater jeg å utføre for da er gresset så langt at jeg må ta i bruk den eletriske kantklipperen. Jeg hater den greien, den er tung og knotete, hendene blir gele av dirringen, klippetråden ryker hver gang jeg er borti noe annet enn gress og den bråker noe helt sinnsykt. Blææærk! :(
Heldigvis er det bare den ene gangen i året den benyttes, ellers foretrekker jeg den gammeldagse manuelle trommelklipperen jeg kan daffe rundt med.
Nå skal gresset få rette seg opp igjen litt etter skamferingen så skal det heller få en ny klipp med den vanlige klipperen en annen dag.
Jaja, jeg hadde kanskje ikke den styggeste plenen i nabolaget alikevel selv om den var lang og shabby, naboen har stående bl.a en trillebår på plenen sin, den vises snart ikke lengre...
(Hmmm, kanskje en smule onskapsfullt å zoooome seg inn på annenmanns eiendom...
Det var vel noe med den berømte steinen i glasshuset...)
2 kommentarer:
Ikke alltid at gresset er grønnere hos naboen, men ellers lengre...
Jeg hater også disse motoriserte "dingsene" som bråker noe infernalsk.
Fredelig haging i ro og mak er best for sarte sjeler!
Helt enig med dere i at bråkete maskiner ikke er noe særlig hyggelig.
Og det der kan vel knapt kalles plen? Jeg ville vel heller kalt det en eng - men med noen ville blomster i ville det jo vært nydelig:)
Legg inn en kommentar