Løvemunnspirer

Her oser det priklearbeid lang vei til tross for at jeg trodde det havnet få frø i hvert lille rom i pluggbrettet. Sånn er det når frøene er knøttsmå, iveren tar overhånd og man har dårlig tro på gamle frø...

ikke alle plantene lar seg påvirke av drittværet...

Det er fortsatt vått og guffent ute, hagen har blitt vannet i rikelig monn av "overgartneren" og det er ingen som helst fare for at plantene skal lide av tørke med det første.
Jeg er sååå utrolig lei og kjenner at hele jeg er i ferd med å surne av det nitriste været.
Det har vært en eneste stor sammenhengende regnbyge siden midten av juli om jeg ikke tar helt feil, ihvertfall føles det slik :(
Har knapt orket å sette beina utenfor døra, langt mindre gjøre noe hagearbeid

Ugresset har fine dager og får vokse i fred, spre seg, ja endog frø seg helt uten min innblanding.

I dag er det utrolig nok oppholdsvær, ihverfall enn så lenge... eller kanskje det bare er jeg som har blitt så følelsesløs at jeg ikke merker regndråpene...

De fleste blomster har nok gitt seg for i år, kun en og annen ettåring ser ut til å holde stand. De har vel ikke annet valg siden de kun har denne ene sjansen til å få vist seg frem.

Løvemunn i diverse farger, panisk stappet ned på ledige plasser før ferieavreise uten at jeg ante hvilke farger som var hva...






Løvemunn har kommet til å havne i favorittkategorien min.
Den er sjarmerende med sine underfundige blomster, den blomstrer leeenge, tåler godt vær og vind og så er det jo også et stort pluss at sneglene lar den være i fred.
I fjor var det en hvit jeg glemte å spa opp og kompostere etter endt blomstring og den kom igjen i år :)

I år skal jeg ikke ta meg bryet med å fjerne en eneste en, kanskje det er flere som har planer om å komme igjen til neste år.