Galanthus nivalis

Noen har holdt på en stund og flere er på vei.

I år har jeg ikke store lubne tuer noen få steder i hagen, men enkeltvis mange steder og litt overalt siden jeg spadde opp og delte de fleste i fjor.
De sprer seg jo med sideløker (og med frø om ikke mauren stikker av med dem) så jeg håper det ikke går altfor lang tid før det blir til flotte tuer igjen.

Disse lysende robuste vårtegnene setter jeg stor pris på og de vet å tine opp et hagehjerte etter en lang vinter.
Bladene har en behagelig lett gjenkjennelig grågønn farge, noe som kommer godt med slik at de første spirene til de som vokser i plenen ikke blir tråkket på *kremt*

En fylt variant:


desverre litt skitten av at regnet har pisket jord opp på den.


Den vanlige som "alltid" har vært i hagen:




og en som jeg på bakgrunn av de brede grønne bladene mener er G. elwesii (dårlig bilde fra i fjor):

Snøklokke er en løkplante som blir 10-15 cm høy og er en av de første som blomstrer etter at snøen har gått.
Her var noen av blomstene kommet før det store snøfallet vi hadde nylig, men da snøen smeltet bort igjen etter et par uker sto den like den rank og flott som om ingenting hadde skjedd.

Den trives i næringsrik fuktighetsbevarende jord, og passer derfor utmerket her hos meg som har partier i hagen som til tider er nokså fuktig


Her følger en liten legende skrevet av Dan Lindholm, og da ungene var mindre leste vi denne hver vår når snøklokkene dukket frem...
HVORDAN SNEEN FIKK FARVE
Den gang Gudfader skapte verden og delte ut farvene var det sommer og ingen tenkte på sneen. Englene hjalp til og gresset ble grønt, rosene røde og himmelen blå. Smørblomstene ble gule, ekornet brunt. Men ettersom året snudde og sneen kom dalende - ja, da var han farveløs og nesten ikke til å få øye på. Da gikk sneen til Gudfader og spurte om det var meningen at han skulle gå usett gjennom verden. Nei, det hadde Gudfader egentlig ikke tenkt men nå hadde han gitt bort alle farvene, så det var ingen annen råd, sneen fikk gå ut i verden og høre om noen hadde godhjerte til å dele med ham.
Sneen vandret og vinden bar ham. Først kom han til rosen for han mente det måtte være gjevest å være rød.
-Røde rose, vil du dele farve med en som ikke har og som ingen kan se? spurte sneen.
-Kalde sne, kom ikke nær meg! sa rosen og stakk tornene ut. -Aldri får du farve av meg, du som biter meg i blad og knopp!
Sneen måtte gå like fattig som han kom. Men så fikk han øye på noen smørblomster som sto og glodde i en eng.
-Vil dere dele litt farve med en som ingenting har og som ingen kan se? spurte sneen.
-Vi er ikke gulere enn at vi trenger det selv, svarte smørblomstene.-Du som har så kalde klør kan være glad til om ingen ser deg.
Så måtte sneen gå videre. Om litt fikk han se noen blåklokker i en bakke.
-Vil dere dele litt farve med en som ingenting har og som ingen kan se? spurte sneen. Men da blåklokkene hørte hvem det var, ble de redde og bøyde seg ned i gresset. Da skjønte sneen at noen farve var det nok ikke å få der heller.
Slik vandret han fra blomst til blomst. Overalt fikk han samme svar. Han som var så full av frost, måtte bare se å komme seg unna. Han spurte stein, gress, trær og skyer, mennesker og dyr. Men ingen ville dele med ham. Tilslutt hadde han spurt alle ting i hele verden. Bare en liten blomst var igjen, og den var hvit.
- Du er den siste i hele verden jeg kan spørre, sa sneen, -men det er vel ikke å vente at du vil dele farve med en som er så kald som jeg du heller?
Men den vesle, hvite blomsten svarte ikke som alle de andre.
-Tar du til takke med å bli hvit, kan det vel alltid bli en råd, sa den. -Ille måtte det stå til i Guds skaperverk om ingen har godhjerte til å dele med andre.
Dermed skavet den av noe hvit farve og gav til sneen, og slik gikk det til at sneen fikk den reneste og lyseste farven.
Sneen sa til blomsten. - Til takk for denne gaven skal du få vokse først opp av alle blomster om våren. Om du så vokser rett opp gjennom meg skal jeg ikke gjøre deg noe vondt.
Den vesle hvite blomsten var snøklokken, og den som ser nøye etter finner en grønn flekk i tuppen av de hvite klokkene. Det er fordi den har gitt bort litt av farven sin til sneen...



Her er foresten en link til en side som viser endel forskjellige snøklokker for dem som måtte være interessert i det.