Litt...

Ja, det finnes litt som ennå ikke helt har gitt seg og jeg klamrer meg til alt som kan minne om en slags blomstring selv om mesteparten av hagen nå går i grønt, grått og brunt...

Denne geraniumen har begynt på runde nr to :D
Jeg tror det er en sanguineum i hvit form men er jammen ikke helt sikker.



'Queen Elisabeth' holder fortsatt koken. Men etter månder med regn og endel frostnetter er ikke blomstene videre vakre lengre, men det er rart med det, etter en slik værnedtur vi har hatt så setter jeg likevel pris på altsom kan minne om blomstring


Noen få høstfloks blomstrer også ennå

Og gladiolene åpner sine blomster sakte men sikkert. Temperaturen ute har steget litt så jeg drøyer det så lenge som mulig med å spa opp knollene og ta dem inn .



Ellers er høstens frøkataloger begynt å dumpe ned i poskassen :D og jeg skal prøve så godt det lar seg gjøre å lese med begrensningsbrillene på

Ha en fiiin dag!

'Rose de Rescht'

En av de første rosene jeg anskaffet meg og som jeg fortsatt har.
Den er en trofast, tøff, frisk og robust rose som har tålt både vanstell og dårlig jordsmonn og flytting fra bed til bed i tide og utide.
Den pleier være blandt de første som kommer i blomst her hos meg og somregel den som gir seg sist.
Duften er himmelsk og er en absolutt favoritt, skulle jeg ha valgt å ha bare en eneste rose i hagen måtte det ha blitt denne :D

fortsatt ett og annet som blomstrer...

Denne lille navnløse saken imponerer meg ved å fortsatt blomstre, ikke overdådig men dog...

Den begynte vel allerede i slutten av mai, om ikke hukommelsen min helt er på bærtur, og holder fortsatt koken på tross av månder med ufyselig regnvær og nå flere frostnetter som har klart å sende flere av dens naboer ned i knestående.

Løvemunn er også en hardhaus og står like ranke og flotte ennå


Gladiolene er ikke hardføre og burde vel strengt tatt vært tatt inn nå, men først skal den få blomstre bare bittebittelitt...

Av alle de jeg satte ned i vår er det bare tre stykker igjen :(
Om det skyldes det elendige været slik at knollene har råtnet eller om jeg gjorde noe galt ved fjorårets overvintring aner jeg ikke. En ting er ihverfall sikkert, om jeg skal ha gladioler neste år bør de komme i jorda på et mye tidligere tidspunkt slik at jeg får muligheten til å se dem blomstre før frosten kommer.

Solen viser litt godvilje med oss bergensere i dag og skinner blidt fra en skyfri himmel :D hva vi har gjort for å fortjene det etter alle forbannelsene over været er ikke godt å vite...

Tvangsarbeid...

I dag har det utrolig nok vært oppholdsvær og ett og annet solglimt fra en relativt skyfri himmel, men nattefrost...

Hagelysten står ikke akkurat i taket men jeg fikk tvunget meg til å få plantet siste rest av det som har stått på vent i potter, så da er det endelig gjort og samvittigheten min kan få et lite pusterom, ihverfall hva frøsådden angår....
Det var ikke så allverdens med planter ; 5 Veronica gentianoides, 2 Veronica austriaca 'Royal Blue', 6 små pingler med Petalostemon purpureum, 6 Centranthus ruber 'Coccineus', 1 sanguisorba officinalis og noen knøttsmå Saxifraga granulata og Primula auricula som jeg krysser fingrene for at skal overleve vinteren på tross av størrelsen.

Den røde kjedelige og duftløse rosen fra dødsboet etter min svigerfar er også kommet i jorden etter å ha lidd i åresvis en krukke, hva det blir til av den aner jeg ikke og selv om den ikke innehar de kriterier jeg ville valgt en rose etter kunne den ikke bare kastes...
Tujaen fra samme sted slaktet jeg , den har stått på vent i håp om at jeg skulle finne en egnet plass til den, men slikt finnes ikke her i hagen. Jeg får meg bare ikke til å plante tuja selv om hagen her så sårt mangler vintergrønt og ting som gjør litt av seg vinterstid. Krukken den sto i er stor og vil nok komme til nytte til andre ting neste år.

Hadde også noen prikleklare spirer av Pulsatilla (kubjelle) som jeg sådde i sommer. Antar disse har en litt større overlevingssjanse i et bed enn i en potte over vinteren.

Jeg liker best å holde på i hagen når jeg har lyst til det og ikke når det blir et slikt ork og jeg må tvinge meg selv til å få gjort ting, men nå er ihverfall det aller viktigste unnagjort så om vinteren setter inn nå med frost og andre ufyseligheter så er det bare humøret det går utover og ikke de stakkars plantene.
Ugresset og fjerning av vissent får vente til lysten melder sin ankomst, når det måtte bli vites ikke...

Agaphanthus og blodbeger (Rhodochiton atrosanguineum) er også tatt inn for overvintring.

GO' HELG!

Stortsett bare dill...

Det blir ikke noe særlig haging på meg for tiden, jeg er rett og slett ganske så lei og aller mest lei været.
Når jeg står opp om morgenen og ser ut får jeg lyst til å bare skriiike høyt!
Det er endel vissne planter som har lagt seg utover og som burde vært klippet litt ned før det bare blir en klissjen grøt som ikke har noen nytte som vinterdekke, tvert i mot, og jeg har ennå litt fra det som ble sådd i vinter som burde kommet seg ut av pottene og over i bedene før vinteren kommer.
I stedet går jeg og surmuler og håper på bedre tider, dvs at det skal bli såpass tørt ute at det går an å grave i jorden og at man kan gå over plenen uten å ønske at man var eier av vadere

"Vinterferie"

I går fikk jeg endelig gjort meg ferdig med å ta inn og potte om alle pelargoniumplantene jeg skal overvintre.
Måtte benytte meg av hver liten stund med oppholdsvær og sola var til og fremme i perioder :D
Rene terracottapotter med frisk jord gjør forhåpentligvis underverker etter en våt og kald tilværelse ute.
Mange av dem har fått ny frisyre og litt stiklinger ble det også av avklippet.
(Som om jeg liksom har plass til flere, men det gjør litt vondt å bare kaste det som kan bli til nye planter...) Ikke alltid så lett å få dem til å røte seg på denne tiden, men det er da forsøket verdt.
Nå skal de få være på "vinterferie" innendørs i påvente av en ny vår og nok en utendørstilværelse neste sommer, håper bare overvintringen går bra denne gangen også.
Det er ikke helt enkelt å plutselig skulle finne plass til 18 potter, de fleste ledige karmer og andre steder med noenlunde dagslys er derfor tatt i bruk og her er smekkfullt allerede før såsesongen. Hjelpes meg, det blir verre og verre for hvert år dette her...,
Nå gjenstår det vasking av alle de brukte terracottapottene før de kan stables bort for i år.

'Scnheewittchen'

Denne blomstrer fortsatt og er faktisk den rosen i min hage som blomstrer mest og lengst.
Jeg synes heller ikke den blir noe særlig stygg i regn, og regn har den jammen fått så det monner av i år.

"Fuktskadene" ser ut til å gi seg utslag i rødrosa tegninger på kronbladene og blomstene blir ikke som slike halvmugne, grå filler som mange andre hvite roser blir i kaldt og vått vær.