Fanden på flatmark...

Jeg luker og luker og begynner å bli temmelig lei denne drittplanten som det sies at munkene har dratt med seg hit til landet og dyrket i sine klosterhager.
Den kan vel også ha kommet som ballastplante som så mye annet, hva vet jeg...
Den sprer seg med rotutløpere og frø og er nesten umulig å få bukt med om den først har inntatt hagen.
RoundUp anbefales av noen, men det er grenser for hvor mye gift jeg vil spre rundt meg med (og slumsete som jeg er så er nok faren for å treffe andre planter med sølet ganske stor...),og dessuten ville det nok ha kostet meg en hel formue for her må nok litervis til i flere omganger om det skal ha noen hensikt.
Den er også en mester i å sno røttene sine inn i andre planterøtter for å gjøre lukingen ekstra komplisert.
Er det igjen små rotbiter i jorden vokser det opp en ny plante i hver ende av disse og den sprer seg fort over store områder om den ikke blir holdt i sjakk.
Ja jeg snakker altså om Hanefot (Aegopodium podagraria) en flerårig plante i skjermplantefamilien. Den kalles også skvallerkål, tyskerkål, grisekål, svenskekål, gåselabb, bygras og den har sikkert flere navn også til tross for at den neppe er et kjært barn...

Det finnes også en variegert utgave av planten som folk planter med viten og vilje for bladenes prydverdi, ikke skjønner jeg at de våger , jeg har mere nok med å bekjempe den vanlige sorten.
Etter flere års kamp mot faenskapet har jeg funnet ut at det eneste som kan holde den i noenlunde i sjakk er luking, luking og atter luking for å prøve å utarme den. Det er ikke gjort i en fei og en posjon tålmodighet må også til (og jeg kan ikke akkurat påberope meg å være innehaver av det). Da jeg begynte på hagen her var så og si hele hagen dekket av dritten, men nå er de fleste bed relativt hanefotfri, vel å merke hvis jeg ikke slurver for mye med lukingen.
Unge skudd kan også brukes i mat...men jeg er bare lei!