2009 var liksom det året som "forsvant"
Det begynte så bra med gjensyn av kjente og kjære løkvekster som i tur og orden dukket opp av jorda.
Først snøklokker og klosterklokker, tett etterfulgt av krokus.
Hak i hæl kom narcissene og etterhvert som staudene begynte å våkne til liv startet også tulipanshowet. Noen tulipaner kom ikke opp, men der var likevel nok fargeprakt til å spre glede over at sommeren var rett rundt hjørnet.
Midt i tulipanblomstringen dukket det opp mengder av forglem-meg-ei, akeleier i forskjellige varianter, primula, vårfloks, dicentra og diverse andre vårblomstrende stauder.
Når tulipanblomstringen er på hell har jeg uheldigvis en liten dauperiode før de sommerblomstrende starter for fullt og noen av dem varer langt utover høsten.
Våronna tar sin tid, bed skal ryddes, visne stauder skal klippes ned, diverse busker skal beskjæres og man skal også ha tid til å nyte litt og glede seg over alt som dukker frem fra vinterdvalen og man nesten hadde glemt at man hadde
I fjor følte jeg at jeg ikke fikk gjort meg helt ferdig med våronna før hetebølgen satte inn og det ble så varmt at hagearbeide nesten var uutholdelig, og det lille som da ble gjort var stortsett vanning og snegleklipping. I midten av juli begynte det å regne og temperaturen kunne knapt kalles sommerlig. Plantene ble ofte nedlagt av regnet, knopper råtnet og mange planter gadd ikke engang å blomstre, noen har endog råtnet fullstendig av all væten. Og etter to månder med drittvær var plutselig høsten her med frostnetter og null haglyst
Årest duft: Zaluzianskya capensis, søte små blomster som åpner seg om kvelden og dufter himmelsk. Absolutt en plante jeg kommer til å så igjen.
Årets favoritt: Rosen 'Schneewittchen' som blomstret leeenge og rikelig og lot seg aldeles ikke affisere av verken regn eller frost. Først når snøen og sprengkulden ankom like før jul ga den seg.
Årets forglemmelse: Lythrum salicaria fra 2008-sådden som vansmektet ulovig lenge i potter før de omsider ble plantet. Jeg må nok lære meg å ta bedre vare på frøplantene mine...
Årets hatobjekt: Disse hersens sneglene som ødelegger så mye av hagegleden og plantene.
Årets fargesterke: Lycnis coronaris, skarp mørk rosa og deilig forfriskende. Den gjorde mye av seg og blomstret lenge så den blir nok et fast innslag i hagen heretter.
Årets pottefavoritt: Agapanthus. Ny av året, en staselig plante og du verden for en blomstring :D
Årets fiasko: Å kunne tro at alle hostaene kunne overleve og vokse seg store på tross av sneglene. I år var hostaene begredelige, snauspiste blader med kniplingemønter og ingen av dem kom noensinne så langt som til blomstringen :(
Årets skuffelse: Uten tvil været. Alt regnet som bøttet ned fra juli og langt utover høsten gjorde sitt til at mange av plantene strøk med av all væten, for å ikke snakke om frøstandene som råtnet før frøene ble modne. 2010 må da kunne by på bedre vær...
Årets mest sjarmerende: Må uten tvil være Dicentra cucullaria.
Årets nykommer: Darmera peltata , denne har jeg vært på jakt etter en stund men fant den i et planteutsalg mens vi var på ferie. Håper den klarer vinteren for den rakk kanskje ikke å etablere seg noe særlig godt før frosten kom.
Årets overraskelse: Da det helt uventet dukket opp en nydelig daglilje i bakhagen. Den har nok stått der i årtier med hard konkurranse av ugress og plutselig bestemt seg for å dukke frem da det ble luket og gravd rundt den.
Årets sommerblomst: Det må vel bli Løvemunn.
To jeg hadde glemt å fjerne fra året før hadde overlevd og ble store og flotte. De som var sådd om våren/senvinteren blomstret også kraftig og lenge tross det elendige været og sneglene lar dem være helt i fred.
Årets hardhaus: Rosmarinen som klarte overvintringen utendørs og attpåtil blomstret. Om den klarer seg gjennom denne vinteren også med den sprengkulden som har vært vites ikke men det er lov å håpe
Årets tabbe: Massedrap av frøplanter. Litt treg av meg så mye kokte ihjel innendørs da det var på det varmeste og da jeg omsider fikk reddet restene og satt dem ut druket de i pottene eller ble slått ihjel av regndråper før de ble store nok til til å bli plantet i bedene. Mye av staudesådden led samme sjebne, men for sikkerthets skyld, preget av et overoptimistisk håp (og en stor porsjon latskap) har jeg latt dem stå bare sånn i tilfelle noen av dem skulle få lyst å overraske meg til våren...
Årets tap: All eplemynten min, ca 1m2, forsvant på mystisk vis. Etter å ha vokst på samme sted i 6-7 år dukket den aldri opp fra jorden som den pleier :(
Nå har jeg som vanlig brukt store deler av vinteren på å lese diverse hagstoff og lagt en masse planer for denne sesongen.
-Jeg skal IKKE starte på flere prosjekter før de mange påbegynte er fullført og jeg skal prøve å rydde opp etter meg ute slik at hagen ikke til enhver tid ser ut som et anleggsområde.
-Flere høstblomstrende stauder skal såes for å få litt mer futt og farge utover høsten :)
-Flere vårblomstrende løker skal plantes! For det er jo ikke alle tulipaner som kommer trofaste og blomsterrike tilbake år etter år og etter to labre løkleggingshøster nå så vil det vel vises på vårblomstringen etterhvert.
Ja, og så trenger jeg nok litt mere vintergrønt...
Ellers skal jeg vel holde på med de sedvanlige hagesyslene som luking, nyting, planteflytting og fremaling av mere planter enn jeg har plass til og bruk for :o)
Og for å ikke bli skuffet over min egen innsats ved neste sesongskifte tror jeg jeg lar det bli med det...
