Akeleiene var vel den planten jeg først fikk dilla på, og fortsatt har jeg en svakhet for disse.
At de sår seg selv villt og uhemmet gjør aldeles ingenting.
Siden mange av dem krysser seg med hverandre så er det alltid spennende å se hvordan avkommet ser ut og jeg har derfor ikke hjerte til å luke bort og kompostere noen av dem.
Fordelene ved dem er mange. I tilleg til å være vakre så blomstrer de tidlig i sesongen og setter farge på hagen når alle løkblomstrene er på hell og mye av det andre ikke helt har kommet skikkelig i gang.
De blomstrer også lenge og finnes i utrolig mange varianter, lave, høye, med eller uten sporer, fylte, enkle og for ikke å snakke om fargeutvalget
De er kjempelette å få til fra frø og fordi bladene er så karakteristiske selv på små frøplanter er dette en plante som egner seg godt til direktesådd uten at det er fare for at spirene skal bli forvekslet med ugress under luking.
Bladverket er forresten en pryd gjennom hele sesongen
Sneglene ser ikke ut til å ha dem på menyen sin heller og det er jo også et pluss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar