Fytti katta...

Nå også jeg...

Ja, man blir påvirket av det man leser og ser, ingen tvil om det
Jeg har aldri tidligere hatt slike typer kaktuser i hus, og for meg ser de nokså like ut alle disse novemberkaktus, julekaktus, påskekaktus osv.
Jeg har tidligere hatt et inntrykk av at de hadde røde og lakserosaferskenfargede blomster (Blææærk!) men nå fant jeg en med hvite blomster, merket med Schlumbergera White Flame jeg bare "måtte-ha" ...

Jeg synes potten den sto i virket liten, men kanskje det er en slik som liker at røttene har det litt trangt om plassen, eller burde jeg pottet den om?
Noen som har greie på slike og kan komme med tips om hvordan best mulig ta vare på herligheten?

Ha en koselig novemberkveld! :)

Oj, hmm, kremt...

Jeg er rent overveldet over all responsen og alle de koselige komentarene på gårsdagens innlegg...
Igjen en stooor Takk! :D

100

Dette er altså mitt innlegg nr 100
Jeg har hatt denne bloggen i litt over ett år nå så hundre innlegg er ikke allverden.
Bloggingen har også vært nokså ujevn til tider og det har endog vært lange perioder hvor jeg ikke har skrivd noe i det hele tatt. Skriver kun når jeg har tid, lyst og energi til det og hører ikke til blandt storprodusentene av blogginnlegg, men det får så være...
Jeg har følgelig heller ikke en hel skare av lesere og det er vel gjerne slik det blir når innleggene kommer så ujevt, men dessto mer setter jeg stor pris på de få leserne jeg har og blir glad for hver en kommentar og hilsen som legges igjen :D
Siden dette er en blogg som i hovedsak er en slags hagedagbok hvor ting og tang jeg foretar meg i hagen noteres samt litt om diverse planter og hvordan de ter seg gjennom sesongen blir det naturlig nok perioder hvor det blir mindre å meddele, svingende humør og helse får også ta litt av skylden. Litt utenomsnikksnakk er nok ikke til å unngå men allerhelst prøver jeg å legge hverdagsbabbel og andre hobbysysler i den andre bloggen min selv om det heller ikke der dukker opp daglige innlegg. For selv om jeg vanligvis, og allerhelst på trygg grunn blandt folk jeg kjenner, er jeg et særdeles snakkesalig menneske med en kjeft som er vanskelig å stoppe hvis den først har kommet på gli (slik er det gjerne med Bergensere flest...) så synes jeg det kan være litt vanskelig å velge hva man skal skrive i en blogg. Personlig skal det jo være men hvor går grensen mellom det å skrive personlig og samtidig ikke brette ut hele privatlivet, og hva gidder fremmede folk egentlig å lese...

Jeg vil få takke alle som har giddet å henge med så langt og håper selvfølgelig noen blir med videre i mitt ugressparadis som myldrer over av frustrasjoner og gleder over alt som spirer og gror...

Prydverdi i minus...

De pryder ikke akkurat hagen der de står ved siden av kompostbingen de to svarte søppelsekkene med løv, men akk så nyttig likevel og et sted skal man jo ha slikt...
I går fikk jeg nemlig raket vekk det grøvste av løvet som vi daglig går å vaser i i oppkjørselen.
To smekkfulle sorte plastsekker ble det til og det var godt å få det bort. Lar jeg det ligge for lenge blir det bare til en sleip grøt og deretter til jord som gjør at ugresset i grusen får bedre kår og dessuten har jeg
"ikke råd" til å la det bare gå til spille på den måten, det blir jo til den reneste delikatessen for plantene når jeg fordeler det utover bedene til våren.
Når jeg legger det slik i sekker (med litt luftehuller i)
så synker det sammen i løpet av vinteren til litt under det halve samtidig som det har forvandlet seg til porøs og deilig kompostjord.
Her er ennå mere løv å ta av fra plenen men det var så fastfrosset at jeg ikke orket ta fatt på det.

I dag er det også en kald og solfylt dag,
men jeg har inntatt sofaen med pc, pledd, fyr på ovnen
og feber i skrotten...


GO' HELG!! :D

En ørliten plan...

...for nesteårs innkjøp og frøsåing er i emning :D
Jeg ønsker meg nemlig en hage som virkelig stråler i gyldne høstfarger, som ikke ser ut som en gråbrun pøl når sommeren er over og de fleste blomstene har gjort sitt.
Jeg setter selvfølgelig pris på de litt forrvirrede etternølerne som ikke helt har vett til å avslutte mens leken er god og restene av sommerblomstene som så smått holder det gående til frosten kverker dem.
Men jeg trenger et ekstra fargekick, en skikkelig fargefanfare som virkelig runger før vinteren gjør hagen om til et fargeløst, kaldt og vått venterom før våren atter dukker opp.
En blodlønn/dverglønn (eller hva de nå enn heter disse fargesprakende små lønnetrærne) og rådhusvillvin hadde gjort seg, om jeg bare fant plass for dem...
Og lysende gule og oransje Echinaea, rødoransje Helenium, Heuchera med gyldne blader samt noen mørkmørkrosa og dyplilla høstasters skulle laget fargeprakt i bedene sånn helt på tampen av sesongen.
Noe vintergrønt hadde heller ikke vært å forakte, men koniferer er ikke velkomne. Hmmm...

Lei...

Høsten rusker utenfor veggene, det regner sidelengs og hagen er meg nokså fjern for tiden selv om en og annen plante standhaftig blomstrer videre.
Jeg må innrømme at jeg er ganske så hagelei for tiden og de uferdige og halveis påbegynte prosjektene får heller bare være uferdige inntil videre, jeg har ihvertfall ikke tenkt å la dem pirke meg i samvittigheten lengre for det hjelper så lite å gå rundt å murre på alle "burdene". Noen av prosjektene har vært halvferdig så lenge at de nok er blitt vant til det og det er utrolig hva jeg selv blir vant til og blind for når det gjelder slikt rot og kaos.
Hvis jeg bare klarer å finne såpass med tiltakslyst at jeg orker å få de femti tulipanløkene i jorden så kan resten vente til våren atter er her...