Snart er 2009 historie...

...og det er heller ikke mange dagene igjen til jula kan skufles ut av huset for denne gang.
Det går sakte men sikkert mot vår og lysere dager og det er snart tid for å fylle opp såpotter.
Jeg kan nesten ikke vente til det begynner å spire å gro i hagen igjen.

2009 begynte vel igrunn bra med hodet fullt av planer og hagen full av uferdige prosjekter.
Vi fikk en varmeperiode som igrunn var ok, selv om jeg da ikke orket å utføre stort annet enn vanning.
Men så dukket høsten opp allerede i juli med pissregn, pissregn og atter pissregn og hagen fikk vann så det holdt for lange tider, planter og frøstander råtnet og minimalt med løk ble satt.
Vips så var det vinter og jul og nå står vi altså ved inngangen til et nytt år med nye muligheter (og umuligheter)...
Jeg ønsker meg et sneglefritt år med god spireprosent og flott vær!
Realistisk?... neppe, men det må jo være lov å håpe... :)

Takker for alle koselige kommentarer i året som har gått og håper dere alle får et feiende flott og frodig år!

GRØNT GODT NYTT ÅR!

Jul...

Det har visst vært temmelig stille her inne lenge nå,
det lille som skrives for tiden havner i den andre bloggen min Hverdagssnublerier
og har ganske lite med hage å gjøre...
Hagen ligger nedsnødd og det er leeenge siden jeg gjorde noe vettugt utendørs.

Jeg kom meg helskinna gjennom julefeiringen og nyter nå late romjulsdager.

En liten fyr som også var nysgjerrig på pakkene...

Om ikke lenge starter en ny såsesong så forhåpentligvis vil det så smått bli oppdateringer her inne igjen da.
Enn så lenge ønsker jeg dere alle en fortsatt fin romjul og et frodig, kreativt grønt nytt år!
Klemmm

"Sikringskost"

Ja, så har jeg endelig fått somlet meg til å lage
vinterens første porsjon med hjemmelaget fuglemat :)
Dette sikrer meg et yrende fugleliv i hagen
og inneholder forhåpentligvis såpass med kalorier at det
holder kulda litt på avstand for de små fuglekroppene.
De har levd lenge allerede på villfuglblanding og solsikkefrø og har virket tilfreds med det,
men nå synes jeg likevel det var på tide
å sette ut noe mer fetende snacks
siden frosten har ankommet
og julen nærmer seg med stormskritt.
Innbiller meg at denne type hjemmelagde fôr har
bedre kvalitet enn de kjøpte meisebollene,
selv om jeg må vedgå at det går med noen slike her også
i løpet av en vintersesong.

Jeg tar 500 gram kokosfett
(det er viktig at man ikke bruker saltet fett!)
og smelter i en kjele sammen med "tørrvarene"
og her kan man egentlig ha oppi hva som helst som fugler flest liker.
Denne gang brukte jeg en pakke kokosmasse,
noen never havregryn og ca en halv pakke med solsikkekjerner og noen tørkede tranebær jeg hadde liggende.

Når alt er godt blandet og fettet har trukket godt inn i havregrynene fyller jeg det i en denne gang tom juiceflaske.
Det er sikkert lettere å helle det i tomme melkekartonger og sikkert mindre kav med utskjæringen av spiselukene etterpå,
men jeg synes ikke det ser særlig fint ut med melkekartonger hengende i treet...

Etter en natt i kjøleskapet, slik at fettet får stivnet igjen, er den klar for opphenging og servering :)

Bon Apetit!

Plenplaner og pisspreik...

Ja, slik ser altså deler av plenen ut for tiden, i dag også ispedd litt hagl...
Været er kjipt, vått og kaldt, men det begynner vi vel snart å bli vant til på disse kanter.
Plenen er ikke noe syn for guder sommerstid i tørr tillstand heller for den saks skyld og mange ville vel knapt nok kalt det plen... Kanskje gressmark, grønnsvær eller ugresseng hadde vært bedre betegnelser, for sannheten er at den inneholder ganske så mye mer enn gressarter....
Det er diverse løkplanter som dukker opp rundtomkring på våren og det er greit.
Senere kommer det engkarser som jeg også synes er helt ok og deilig vårlig :)
Men så var det all hanefoten, krypsoleien, grobladene, vårkålen osv osv og dette er planter jeg godt kunne vært foruten og jeg vet det er mulig å bli kvitt slikt både med plenrens, riktig gjødsling og nitidig og jevn klipping, men det er langt fra teori til praksis her i gården og plenklipping blir det visst kun foretatt sporadisk...
Toppdressing med masse sand hadde nok også gjort plenen godt slik at den ikke forvandles så fort til en sørpete grøt hver gang det regner, dreneringen er nemlig heller ikke noe å rope hurra for med så hardpakket jord det har blitt til der etter åresvis med bruk og barnelek.
Hvitkløveren holdt jeg nesten på å glemme, den er så søt og sommerlig at jeg synes den bør være der som en del av det hele, å ta livet av den med plenrens blir helt uaktuelt...
Til neste år har jeg som forsett å ta meg sammen hva plenen angår, gjødsle riktig og klippe oftere og prøve å fjerne de uønskede elementene manuelt (hvis jeg får tid og energi...)

Award

Jeg har vært så heldig å motta en award fra Hilde med bloggen Hagen på Granheim.
TUSEN TAKK! :D slikt er alltid hyggelig

Prisen for å motta denne awarden er å gi den videre til 15 nyoppdagede bloggere

Veeel, ikke alle disse er helt nyoppdagede men jeg ønsker likevel å gi den videre til disse 15:
- Blåbærhagen
- Bønnas Hage
- Cloudberry Knit
- Linnemi
- Elisabeths skriblerier
- Hagen i skogkanten
- Shabbylishious
- Marianns verden
- Monicas
- Monseis putlerier
- Orchis`Blog
- Ost,kjeks og rødvin
- RandiF sin vestlandshage
- Ruta
- Tullik
- ASSA`s Hobby

De fleste er nokså nyoppdagede blogger, men noen har jeg lest en stund og jeg har også valgt ut noen av dem jeg følger som ikke skriver så ofte. Kanskje en slik oppmerksomhet kan være til oppmuntring for videre skriving eller til hjelp for å komme ut av en evt "bloggtørke"? :)

Ha en fortsatt flott uke!! :)

Fytti katta...

Nå også jeg...

Ja, man blir påvirket av det man leser og ser, ingen tvil om det
Jeg har aldri tidligere hatt slike typer kaktuser i hus, og for meg ser de nokså like ut alle disse novemberkaktus, julekaktus, påskekaktus osv.
Jeg har tidligere hatt et inntrykk av at de hadde røde og lakserosaferskenfargede blomster (Blææærk!) men nå fant jeg en med hvite blomster, merket med Schlumbergera White Flame jeg bare "måtte-ha" ...

Jeg synes potten den sto i virket liten, men kanskje det er en slik som liker at røttene har det litt trangt om plassen, eller burde jeg pottet den om?
Noen som har greie på slike og kan komme med tips om hvordan best mulig ta vare på herligheten?

Ha en koselig novemberkveld! :)

Oj, hmm, kremt...

Jeg er rent overveldet over all responsen og alle de koselige komentarene på gårsdagens innlegg...
Igjen en stooor Takk! :D

100

Dette er altså mitt innlegg nr 100
Jeg har hatt denne bloggen i litt over ett år nå så hundre innlegg er ikke allverden.
Bloggingen har også vært nokså ujevn til tider og det har endog vært lange perioder hvor jeg ikke har skrivd noe i det hele tatt. Skriver kun når jeg har tid, lyst og energi til det og hører ikke til blandt storprodusentene av blogginnlegg, men det får så være...
Jeg har følgelig heller ikke en hel skare av lesere og det er vel gjerne slik det blir når innleggene kommer så ujevt, men dessto mer setter jeg stor pris på de få leserne jeg har og blir glad for hver en kommentar og hilsen som legges igjen :D
Siden dette er en blogg som i hovedsak er en slags hagedagbok hvor ting og tang jeg foretar meg i hagen noteres samt litt om diverse planter og hvordan de ter seg gjennom sesongen blir det naturlig nok perioder hvor det blir mindre å meddele, svingende humør og helse får også ta litt av skylden. Litt utenomsnikksnakk er nok ikke til å unngå men allerhelst prøver jeg å legge hverdagsbabbel og andre hobbysysler i den andre bloggen min selv om det heller ikke der dukker opp daglige innlegg. For selv om jeg vanligvis, og allerhelst på trygg grunn blandt folk jeg kjenner, er jeg et særdeles snakkesalig menneske med en kjeft som er vanskelig å stoppe hvis den først har kommet på gli (slik er det gjerne med Bergensere flest...) så synes jeg det kan være litt vanskelig å velge hva man skal skrive i en blogg. Personlig skal det jo være men hvor går grensen mellom det å skrive personlig og samtidig ikke brette ut hele privatlivet, og hva gidder fremmede folk egentlig å lese...

Jeg vil få takke alle som har giddet å henge med så langt og håper selvfølgelig noen blir med videre i mitt ugressparadis som myldrer over av frustrasjoner og gleder over alt som spirer og gror...

Prydverdi i minus...

De pryder ikke akkurat hagen der de står ved siden av kompostbingen de to svarte søppelsekkene med løv, men akk så nyttig likevel og et sted skal man jo ha slikt...
I går fikk jeg nemlig raket vekk det grøvste av løvet som vi daglig går å vaser i i oppkjørselen.
To smekkfulle sorte plastsekker ble det til og det var godt å få det bort. Lar jeg det ligge for lenge blir det bare til en sleip grøt og deretter til jord som gjør at ugresset i grusen får bedre kår og dessuten har jeg
"ikke råd" til å la det bare gå til spille på den måten, det blir jo til den reneste delikatessen for plantene når jeg fordeler det utover bedene til våren.
Når jeg legger det slik i sekker (med litt luftehuller i)
så synker det sammen i løpet av vinteren til litt under det halve samtidig som det har forvandlet seg til porøs og deilig kompostjord.
Her er ennå mere løv å ta av fra plenen men det var så fastfrosset at jeg ikke orket ta fatt på det.

I dag er det også en kald og solfylt dag,
men jeg har inntatt sofaen med pc, pledd, fyr på ovnen
og feber i skrotten...


GO' HELG!! :D

En ørliten plan...

...for nesteårs innkjøp og frøsåing er i emning :D
Jeg ønsker meg nemlig en hage som virkelig stråler i gyldne høstfarger, som ikke ser ut som en gråbrun pøl når sommeren er over og de fleste blomstene har gjort sitt.
Jeg setter selvfølgelig pris på de litt forrvirrede etternølerne som ikke helt har vett til å avslutte mens leken er god og restene av sommerblomstene som så smått holder det gående til frosten kverker dem.
Men jeg trenger et ekstra fargekick, en skikkelig fargefanfare som virkelig runger før vinteren gjør hagen om til et fargeløst, kaldt og vått venterom før våren atter dukker opp.
En blodlønn/dverglønn (eller hva de nå enn heter disse fargesprakende små lønnetrærne) og rådhusvillvin hadde gjort seg, om jeg bare fant plass for dem...
Og lysende gule og oransje Echinaea, rødoransje Helenium, Heuchera med gyldne blader samt noen mørkmørkrosa og dyplilla høstasters skulle laget fargeprakt i bedene sånn helt på tampen av sesongen.
Noe vintergrønt hadde heller ikke vært å forakte, men koniferer er ikke velkomne. Hmmm...

Lei...

Høsten rusker utenfor veggene, det regner sidelengs og hagen er meg nokså fjern for tiden selv om en og annen plante standhaftig blomstrer videre.
Jeg må innrømme at jeg er ganske så hagelei for tiden og de uferdige og halveis påbegynte prosjektene får heller bare være uferdige inntil videre, jeg har ihvertfall ikke tenkt å la dem pirke meg i samvittigheten lengre for det hjelper så lite å gå rundt å murre på alle "burdene". Noen av prosjektene har vært halvferdig så lenge at de nok er blitt vant til det og det er utrolig hva jeg selv blir vant til og blind for når det gjelder slikt rot og kaos.
Hvis jeg bare klarer å finne såpass med tiltakslyst at jeg orker å få de femti tulipanløkene i jorden så kan resten vente til våren atter er her...

Utfordring...

Solfrid har utfordret meg,
men jeg har valgt å svare her siden dette ikke inneholder det dugg av hagerelatert...

En stor klemmm til Solfrid for både det ene og hitt...

Fargerik...

Ja, det er vel hva man kan kalle denne tulipanblandingen.

Min mor var i Rotterdam for litt siden og kjøpte da med seg en pakke tulipanløk til meg :D
Om jeg hadde summet meg før hun dro skulle jeg nesten ha sendt med en aldri så liten handleliste...
Disse tulipanene var igrunn litt mer fargesprakende enn hva jeg ville valgt selv, men når våren kommer er jeg vanligvis så sulteforet på blomstring og farger at det meste tolereres.

Nå gjenstår det bare å finne et egnet sted for dem, samt ork til å gå ut å grave litt...

Award og utfordring...

Jeg har fått en award av Villrose
Takker og bukker! :D



og med awarden følger det også med en utfordring der jeg må fortelle 7 ting om meg selv.
Hmmm , tja, jeg får bare hive meg ut i det...

Jeg liker ikke hvitt, så den "fargen" finnes nesten ikke på noe her i huset...
(unntaket er planter, de kan gjerne ha hvite blomster) men alt med farger derimot...

Jeg hater tall og alt som har med mattematikk å gjøre og jeg orker ikke engang prøve å skjønne det...

Jeg samler på altfor mye og tanken bak er ofte at jeg kommer til å få bruk for det når jeg skal... eller jeg kan jo kanskje lage ... osv osv ...en eller annen gang...

Jeg har siden jeg var liten drømt om å dra til Australia, så kanskje engang...
men egentlig er jeg vel en riktig stuegris og foretrekker helst å være hjemme, eh, hjemmekjær høres kanskje bedre ut enn stuegris...

Jeg bruker kanskje litt for mye tid på hobbyene mine fremfor å prioritere husarbeid og andre plikter, men heldigvis er jeg gift med verdens snilleste Gubbe som bærer over med det meste og etterhvert har opparbeidet en meget høy støvterskel.

Jeg går ALDRI med bukser, her er det kjoler og skjørt som gjelder uansett årstid og anledning , selv når jeg graver i hagen...

Jeg er kresen i matveien og er ikke særlig begeistret for å prøve nye matretter og smaker.


Jeg har inntrykk av at denne har versert rundt hos de fleste så derfor sender jeg den ikke videre til noen spesielle, men om noen føler seg kallet så værsågod :D

Jeg har bært litt stein igjen...

...og selv om det ikke er helt ferdig kom jeg såpass langt på kantene i går at jeg kunne begynne å rote litt av kompostbingens innhold utover. Kantene skal etter planen bli høyere enn hva de foreløpig er på bildet, men ting går som kjent litt tregt her...


Og kompostbingen skal både tømmes og fjernes slik at hele dette området (ca 4 meter langt) blir til et nytt bed :D

Komposten har jeg tenkt å ta utover i så små porsjoner gjenneom vinteren at det som eventuelt måtte finnes av snegleegg i den kan komme opp i dagen og fryse i hjel før neste lag med kompost blir lagt på osv osv. Det kommer til å ta sin tid men det haster ikke mer enn at jeg har som mål å bli ferdig før våren atter er her.

Tidligere sto her et digert beist av en villrose
(R.canina?) på vår side i grenseområdet mot naboen,
nesten som en slags hekk + at jeg hadde plantet
'Queen Elisabeth' (som fortsatt står der) på enden av kaoset samt en kompostbinge inni vilnisset.
Rosebeistet mitt ble etter mye møye fjernet for en tid tilbake og noen nye, mer veloppdragne roser ble plantet sammen med diverse bunndekkende stauder men ugressinnvasjonen var fortsatt et irritasjonsmoment i tillegg til litt for grunt og dårlig jordsmonn.
Naboen har noe buskas + en rugosa stående på sin side og den fa#% @#¤&* sender opp ørten rotskudd så nå har jeg plutselig kommet til et punkt hvor jeg bare ikke orket mer av at hans uhumsketer og min plen vokste inn i et kaos som ble umulig å luke med mindre man var fakir

Nå blir det et slags opphøyet bed som betyr plass til dypere jord, og forhåpentligvis vil disse steinene som stikker ca 30 cm ned under bakkenivå hindre noe av ugresset og gresset i å krype inn i bedet. At jeg også kommer til å få plass til litt flere planter er jo heller ikke noen ulempe akkurat...:D