Nabodrittungene (ja, jeg kaller det drittunger når de selv etter gjentatte beskjeder ikke bryr seg) har lekt krig og løpt rundt i MIN hage og det tåler jeg ikke. Nå når mine egne er ferdig med vill lek og herjing i hagen er det nå min tur til å utfolde meg og la plantegalskapen råde med bed "overalt"
Steder i bakhagen jeg har luket så det ble klart til planting hadde nettopp fått nye beboere i form av staudebabyer fra fjorårets sådd + noen potteovervintrede og noe av det nyplantede ble trampet flatt. Stakkars små! Plantene altså
Godt jeg har store mengder ugress å ta ut raseriet mitt på...
I bakhagen har jeg fått luket en masse, timesvis har jeg vært ute, men fremdeles gjenstår det så ufattelige mengder at om jeg skal klare å få bukt med det så må jeg nok krype til korset og invistere i RoundUp. Ene området jeg trodde var greit nok luket for hanefot og annen faenskap for litt siden var det dukket opp et nytt pent teppe av nye hanefotspirer. Arrrgh!
Nå har vi visst kommet til mai måned, min favorittmåned, og jeg synes denne våren kom litt brått på selv om jeg egentlig har ventet på den siden i høst.
Plutselig popper alskens planter opp før jeg får sukk for meg og jeg føler jeg får det fryktelig travelt med alt som må gjøres ute. Man skal jo ikke helt glemme å nyte hagen litt innimellom, men så rotete, kaotisk og med ørten halvferdige prosjekter så føler jeg at det er mye som må fikses før jeg helt får roen på meg til nytingen og småpuslingen i bedene.
For første gang i år har jeg også måtte vanne i krukkene og diverse andre steder i dag, april har bydd på mye godt vær og nå var det knusktørt flere steder. Jeg burde jo ha visst at med engang jeg finner frem hageslangen så kommer skyene seilende og byr på full vanning fra oven, så sorry alle sammen det er nok dessverre min feil at det pøsregner ute nå...
Liljene i oppkjørselbedet er også kommet nokså langt og liljebillene koser seg...
Jada,jada, det er krypsoleie (Ranunculus repens) som "pryder" midten av bildet.
Den er en krypende, flerårig plante i soleiefamilien og er et mareritt av et ugress og er vanskelig å luke siden røttene nesten suger seg fast til underlaget å nekter å slippe taket
Gladiolknollene er kommet opp fra kjelleren og forhåpentligvis får jeg dem i jorda i morgen. Det er faktisk første gangen jeg har giddet å spa opp slike for overvintring inne og det ser ut til at de har klart seg bra.
Nå er jeg dautrøtt og skal finne senga...
3 kommentarer:
Ergelig når en får trampet flat plantene. Du får ta deg en alvorsprat med tramperne.
Krypsoleie slåss jeg med jeg også, i tillegg til løvetann og diverse annet ugress. Heldigvis ikke så mye skvalderkål.
Dette var herlig lesing!
Ja ikke det om de ufordragelige ungene som ikke gidder høre. Forstår godt din frustrasjon over dem.
Men jeg tenker på det du skriver om alt som skulle vært gjort og alt det en ikke rekker, og alt det som popper opp av jorden før en får sukke for seg - både det en venter på og det en ikke er like glad for, og det at alt går så fort selv om en har ventet i sju lange og sju breie på akkurat DETTE!
Men det er en herlig tid - og det gjelder å nyte hvert sekund og prøve så godt en bare kan og overse alt som burde vært gjort.
full sympati! Jeg har nabobarn i hagen ofte for tiden, men de er heldigvis forsiktige. Prøver å dresere de til å forstå at vi heller leverer tilbake ballene selv, håper det går seg til.
Ellers kaller jeg naboens søte små for trampolørene. De har trampoline rett ved oss, og bråker kraftig når de hopper på den, (samtidig som de kaster ball...). Men de tramper altså ikke så mye på planter foreløpig, får se åssen det blir når jeg får opp småpanter i bedda.
Legg inn en kommentar